SVERRE STENSHEIM
Født 31. oktober 1933 på Oppdal
Klubb: IL SNØHETTA
Det er litt rart å tenke på at Sverre i 1954 i pressen ble utnevnt til vårt mest lovende sprinthåp. Han som siden skulle få navnet ”5-milskungen”.
Foranledningen til det første var at Snøhetta stilte lag i den første NM stafetten for klubblag som ble arrangert på Strinda i 1954. Leik ble som vi vet mester, mens Snøhetta endte på en meget overraskende 5.plass, mye takket være Sverres innsats på den siste etappen. Det var bare en Magnar Estenstad i storform, like før det fatale fallet på Kongssvinger, som hadde bedre etappetid denne dagen. Sverre ble med i troppen til VM i Falun dette året, en prestasjon i seg selv av en 20 åring. Stensheim-navnet skulle det skiinteresserte Norge stadig bli minnet på helt opp i 1970-åra.
I et intervju etter den første 5-mils seieren i Holmenkollen i 1959, fikk Sverre spørsmål om hvem som hadde lært ham å gå på ski:
-Nei, det har jeg lært meg selv. Jeg hadde over en halv mils vei til skolen, og ettersom det vinterstid ikke fantes noen vei, var jeg nødt til å gå på ski for å komme fram. I skoleløypa la jeg nok grunnlaget for mine skiferdigheter. Ja, hvis jeg ikke så å si var blitt tvunget til å gå på ski, tror jeg ikke at jeg var blitt noen skiløper i det hele tatt…
Sverre vokste altså opp på et lite bureisningsbruk på Nerskogen. Et naturskjønt sted, med kort vei til fjell og fiskevann. Veiløst om vinteren, og siden vinteren var lang, var det på den tid på mange vis ei isolert fjellbygd. Det var først i 1960 bygda fikk helårsvei og elektrisitet. Det var Sverres foreldre som flyttet hit for å starte opp for seg selv. Sverre og søsknene ble tidlig vant til å arbeide, det måtte de skulle familien klare seg.
Men lyst og overskudd til å komme seg av gårde på skirenn fantes. Sverre forteller om turer som startet med 18km på ski til Oppdal, for så å ta toget til Trondheim i første omgang og så videre transport dit rennet gikk. Etterpå samme turen heim igjen, men den var kanskje lettere, særlig hvis det skranglet litt i en pokal bak i ryggsekken på veien over Skaret. Og i Sverres sekk var det som oftest premier.
Vi skal gjøre noen stopp i Sverres innholdsrike karriere. Han tok sitt første NM gull på 3-mila på Gjøvik i 1959, samme år som en annen dengang ukjent trønder ved navn Harald Grønningen vant 15 km. De to har nå i over 50 år vært gode kompiser, både i og utenfor løypa.
Men allerede i 1956 på Raufoss ble Sverre nr 2 på 5-mila etter Erling Bjørn. Dette med andreplasser har ofte vært Sverres skjebne i NM sammenheng. Han har NM gull på 3-mila fra 1959 og 1960, og videre har han 1 andreplass på 15km, tre på 30km og fem på 5-mila, til sammen ni ganger nr 2. Sverre har også 4 tredjeplasser fra NM. Første NM-medalje i 1956 og den siste en 3. plass på 5-mila i Alvdal i 1969. Det forteller om en stor skiløper som holdt et svært høyt nivå over lang tid.
Når sant skal sies er det nok andre enn Sverre selv som har vært opptatt av disse andreplassene. Selv har han tatt alt med stoisk ro, som det meste i livet. Sverre er ennå i dag (2008) inne blant de 10 beste på ”adelskalenderen” fra NM, og da skal vi huske på at det var færre NM-distanser på hans tid.
Det var etter sine store seire på 5-mila i Holmenkollen 1959-61 Sverre for alvor ble kjent også utenfor skikretser. Både Brå, Wassberg og Ulvang har 3 seire på 5-mila i Holmenkollen, men bare Sverre har tre på rad (e. krigen).
Seiren i 1959 var overraskende, men ikke desto mindre gledelig. Norsk langrennssport var så vidt i gang med gjenreisinga med Kristen Kvello i ledelsen, etter at bunnen ble nådd i Lahti-VM 1958.
For denne seieren fikk Sverre Morgenbladets gullmedalje, den ble altså kåret til: ”Årets største idrettsdåd”. Vi siterer fra juryens begrunnelse for denne tildelingen:
Konkurransen i årets 50km var et Holmenkollrenn verdig, med bl.a. fire sterke finske langdistanseløpere som deltakere, blant disse årets finske mester, den rutinerte Eero Kolehmainen. Rennet gikk under krevende forhold, skiftende fra tåkeyr, gjennom haglskurer og fram til strålende sol. Men føret var likevel stabilt i den velpreparerte løypa. Det var selve skiløperens tekniske og taktiske egenskaper som ble utslagsgivende.
Seieren kom på et tidspunkt da norsk skisport etter mange års motgang trengte en oppmuntring. 5-milsseieren ble norsk for første gang på fem år, etter en strid fullt på høyde med de mest innbitte i Nordmarkas tradisjonsrike løyper, og den står som en av de største seire for norsk langrennssport etter krigen.
Så langt juryen. For ordens skyld var det trønderen Martin Stokken som vant den forrige 5-milsseieren i 1954. Sverre hadde en flott stigning i løpet den gangen, han lå som nr 15 etter 5km og som nr 7 etter 10km og enda ved 41km ledet finnen Resenen. Sverre var over 1,5 min foran i mål, og i følge de som var i Kollen den dagen gikk han som et ”dyr” den siste mila.
Året etter var han der igjen, og han var i form. Gjenreisingen var kommet lenger, i et internt norsk oppgjør ble Oddmund Jensen slått med nesten 5 minutter! De store differensene har også sin forklaring. Løypa gikk i tre sløyfer og de knallharde klatringene opp fra Besserud skilte kolossalt. Traseen ville blitt betegnet som hard, selv i dag. Men slike utfordringer skapte ekstra gnist i Sverre. Han gav seg ikke. Dette året ble han også tildelt Holmenkollmedaljen.
Neste år – i 1961 – var han like ustoppelig. Hallgeir Brenden ble slått med 3.23 min. Sverre hadde fullført sitt ”hat trick”. Favoritt var han også neste vinter da han kom rett fra seier på 5-mila i Lahti, men vinnerkvoten i Kollen var oppbrukt!
Vi må stoppe litt mer med Lahti. 5-milsseieren i 1962 var en stor prestasjon. Det var vanskelig føre, nysnø og meldinger om stadig mildere vær. Med andre ord nullføre. Tre nordmenn, Stensheim, Grønningen og Lundemo, stilte noe betenkte til start.
Det ble et slit, og mange brøt etter hvert, bl.a. Stefansson, Remgård og finnen Pesonen som ledet lenge. Etter 35km var det ingen tvil, Sverre gikk seg maskinmessig fram i teten og det var etter hvert klart at ingen kunne true ham. Spennende var det om andre og tredjeplassen. Harald var i mål på sikker andreplass, Magnar hadde det tungt på slutten, men var inne på tredje.
Nå var det to blad Hemelainen som var trusselen, Kalevi tok helt slutt i den beryktede ”Kalevi-moten”, der han hadde sprukket mange ganger før. Da hans slektning Raimo heller ikke klarte oppgaven, var det klart for trippel trøndersk i Lahti.
Sverre vant med 4,5 min, og var nok ekstra fornøyd med å ha to kamerater på de neste plassene. Det ble fleipet med ”trøndersk mesterskap”. Sverres vinnertid var 3.23.51, og det forteller vel det meste om føret.
I tillegg til seieren i 1962, kan vi legge merke til at Sverre også har to andreplasser på 5-mila og to tredjeplasser på 15km i Lahti. Det avliver vel litt myten om at han gjorde alle sine storløp hjemme i Norge.
Til slutt må vi ta med noe om Sverres enorme ”slitestyrke” som topp langrennsløper. Helt fra den spede start som junior i 1952 og til og med 1972 var hans navn å finne på resultatlistene. Han har deltatt i NM og Holmenkollen henholdsvis 16 og 17 ganger (kan være flere?), for det meste premiert. Sverres toppår som skiløper er nok årene 1959 – 1966.
Han har deltatt i 4 VM fra 1954 til 1966, og i 2 OL i 1960 og 1964. Beste resultat er 5. plassen på 5-mila i Seefeld 1964, først av nordmennene og bare 17 sek fra bronsemedaljen. Vi får nok ikke Sverre til å innrømme det, men de norske skiene var smurt for sola som aldri brøt gjennom denne dagen.
Kanskje var det slik at i Squaw Valley, Zakopane og Seefeld, som var i Sverres toppår, fikk han ikke vist sitt beste på grunn av høyden. Det er et faktum at noen ”tåler” høyden bedre, og Sverre var definitivt ikke av dem. Men det som står fast er at Sverre Stensheim hører med blant Norges beste langrennsløpere, skiløpere av hans støpning er mangelvare i dag.
KARRIERE
NM (junior)
1953: Botne i Vestfold: 10 km nr 9
NM 15 km 30 km 50 km Stafett
1954 Kongssvinger nr 8 nr 10
Trondheim nr 5
(Torve,Skjøtskift,Stensheim)
1955 Voss nr 17 nr 14
Trysil nr 7 nr 4
(Torve,Skjøtskift,Stensheim)
1956 Drammen nr 5 nr 12
Raufoss nr 2 nr 3
(Torve,Skjøtskift,Stensheim)
1957 Mo i Rana nr 11 nr 4
(Skjøtskift,Stensheim,Torve)
1958 Oslo nr 19 nr 7
1959 Gjøvik nr 20 nr 1
Porsgrunn nr 4
1960 Mjøndalen nr 8 nr 1
Fåberg nr 2
1961 Røros nr 2 nr 2
Trondheim nr 2
1962 Skien nr 3 nr 2
Molde nr 2
1963 Lørenskog nr 9 nr 6
Birkenes nr 3
1964 Furnes nr 5
NM 15km 30km 50km Stafett
1965 Fåberg nr 6 nr 2
Bærum nr 3
1966 Hernes nr 13 nr 8
Rena nr 2 nr 7
1967 Storforshei nr 4
1969 Alvdal nr 3
I fint driv mot Kollenseier nr 3
Lahti – Salpausselkespelen
15 km 50 km
1957 nr 21
1958 nr 25 (VM)
1959 nr 5
1960 nr 6 nr 2
1961 nr 3
1962 nr 19 nr 1 (nr 2 Grønningen, nr 3 Lundemo)
1963 nr 22 nr 2
1964 nr 3 nr 9
1965 nr 21 nr 17
Falun – Svenska Skidspelen
30 km 15 km Stafett
1957 nr 8 nr 26
1960 nr 20
1961 nr 27 NOR2 nr 3 (Lundemo,Stensheim,Jensen)
1964 nr 6 NOR2 nr 5 (Eggen,Steineide,Stensheim)
Holmenkollen
15 km 50 km
1954 nr 18
1956 nr 13
1957 nr 76 nr 6
1958 nr 14
1959 nr 9 nr 1
1960 nr 10 nr 1
1961 nr 13 nr 1 (Uhro Kekkonens ærespokal)
1962 nr 21 nr 5
1963 nr 26 nr 13
1964 nr 11 nr 15
1965 nr 34 nr 5
1966 nr 13 (VM)
1967 nr 20
1968 nr 52
1969 nr 67 nr 36
1971 nr 91 nr 23
1972 nr 26
VM – Verdensmesterskap
1954 Falun
15 km nr 39 (20 år gammel)
1958 Lahti
50 km nr 25
1962 Zakopane
30 km nr 13
50 km nr 11
1966 Oslo
50 km nr 13
OL – Olympiske leker
1960 Squaw Valley
30 km nr 20
50 km nr 10
1964 Seefeld
30 km nr 11
50 km nr 5
For øvrig:
Sverre gikk et stort antall renn i løpet av en lang karriere, både nasjonalt og internasjonalt. Særlig var han en flittig deltaker i mange renn hos våre svenske naboer. Her følger en del resultater sortert etter årstall:
(mangler resultater fra 1959 –67)
1952 (jun)
nr4 Uglarennet, nr2 Sørumsrennet, nr1 Lillherdal(S)
1953 (jun)
nr2 DR Singsås, nr1 LR Levanger, nr9 NM, nr2 Sørumsrennet, nr 1 Selburennet
1954
nr 1 20km Mønstringsrenn klB Hølonda, nr 1 15km og nr 1 30km klB KM, nr 1 18km kl B Mønstringsrenn Heimdal, nr 1 30km og nr 1 15km klB Gråkallrennet, nr 1 30km klB Trønderrennet, nr 1 20km Strømsund(S)
1955
nr 7 Mil Patruljeløp VM Andermatt Sveits, nr 2 Mil
langrenn klIIA Trondheim, nr 5 15km og nr 3 30km KM, nr 3 30km og nr 15km Gråkallrennet, nr 1 15km Grenserenn Mo i Rana, nr 6 30km Trondheimsrennet, nr 8 Uglarennet, nr 1 30km DR Verdal, nr 10 30km Trønderrennet
1956
nr 15 15km Mønstringsrenn Vognill, nr 9 45km DR Rindal, nr 9 15km KM, nr 1 Bymarkstafetten, nr 7 15km og nr 6 30km Trønderrennet, nr 5 25km Åsarnaspelen(S), nr 2 15km DR Molde, nr 5 18km Ljungdalsloppet(S), nr 1 Svarthaugrennet
1957
nr 1 Uglarennet, nr 1 20km Østersund(S), nr 3 15km DR Vognill, nr 2 Bymarkstafetten, nr 1 15km KM, nr 1 Svarthaugrennet, nr 1 Storlirennet, nr 1 30 km int. renn Rindal, nr 8 15 km og nr 5 30 km Trønderrennet
1958
nr 3 15km DR Rindal, nr 3 Monolittrennet, nr 1 20km Trondheimsrennet, nr 4 15km KM, nr 4 25km Åsarnaspelen(S), nr 4 10km og nr 2 30km Umeåspelen(S),nr 1 Skårarennet, nr 1 Storlirennet, nr 1 Flyktningerennet
1960
nr 8 Monolitten, nr 2 OL-uttak 15km Gjøvik, nr 2 OL-uttak 15km Raufoss
1961
Monolitten nr 4
1963
Monolitten nr 7
1964
OL-uttak 15km Heidal nr 5, OL-uttak Hønefoss 30km nr4, OL-uttak 10km(felles) Gjøvik nr 4, OL-uttak 40km Hernes nr 4, Monolitten nr 2
1967
Haldo Hanssons minne 60km nr 1
1968
Haldo Hanssons minne 60km nr 1, Flyktningerennet nr 3, nr 1 Uglarennet
1969
Haldo Hanssons minne 60km nr 4, Flyktningerennet nr 8
1970
Haldo Hanssons minne 60km nr 3 (vant vandrepriset), Flyktningerennet nr 10
1971
nr 6 Uglarennet
1972
Haldo Hanssons minne 60km nr 5, nr 1 klD Uglarennet
Utmerkelser
Morgenbladets gullmedalje 1959 (årets idrettsbragd)
Holmenkollmedaljen 1960
Uhro Kekkonens pokal 1961 (etter den 3. seieren i HK)
Æresmedlem Snøhetta IL
Sverre i Lahti 2001
Terje By,Lille Tømmerås 40,4760 Birkeland, 91 88 96 95, t
Tips en venn
Skriv ut