PÅL BJARNE TYLDUM
Født 28. mars 1942 på Høylandet i Namdal
Klubber: IL Hållingen (Garden 62/63)
Tyldum-navnet hadde nok skiinteresserte festet seg ved i midten av 60-åra, men man var aldri sikker på hvem var hvem av brødrene eller hvem som var best. Hele familien Tyldum var skiløpere, og de dannet sitt eget stafettlag i norske mesterskap.
Så plutselig hendte det at den ene av dem, med navnet Pål , vant et par store skirenn i Trøndelag i februar 1967 (Bl.a.Uglarennet). Folk stusset og lurte på om det kanskje hadde vært smøringsvanskeligheter, da løpere som Harald Grønningen var etter ham på premielisten. Hendelsen ble imidlertid av Norges Skiforbund tatt såpass alvorlig at Pål ble uttatt til landslaget ved Holmenkollrennene samme år.
Resultatet der var ingen sensasjon, formen hadde nok allerede vært på sitt beste, men en 19.plass på 15km lot seg høre. Ca 14dg etterpå beviste Pål igjen at det bodde noe ekstra i ham da han under 50km i Norgesmesterskapet, på tungt føre, gikk de siste 20km like fort som vinneren og 50km spesialisten Ole Ellefsæter. En sjetteplass ble belønningen.
Disse prestasjonene gjorde at han ble tatt ut til det såkalte B-laget og fikk være med på Skiforbundets samlinger foran olympiasesongen 1968. Pål kom og gikk seg rett inn på olympialaget og var i fremste rekke blant ”stormtroppene” i Grenoble/Autrans. Han vant bl.a. Monolittrennet og 50km i Norgesmesterskapet her hjemme, og som førstereisgutt i olympiaden i 1968 var han helt respektløs overfor sine mer berømte og garvede konkurrenter. Han var med på det seirende stafettlaget med beste etappetid på sin etappe, og ble nr 7 på 15km og nr 4 på 50km etter å ha ligget på en klar 2.plass helt til utforkjøringene ned til mål, hvor han tapte på grunn av smurningsrene ski.
Det er aldri lett for en ny mann å komme fra såkalt kretsnivå og rett til olympisk start i løpet av en sesong og å klare det så suverent som Pål gjorde det.
Oppveksten på landsbygda i etterkrigstidas Namdalen var hele tida ”kampen for tilværelsen”. Skogen ble tidlig arbeidsplassen, og hardt arbeid ga både styrke og pågangsmot. I tillegg hadde Pål jobb som landmåler i utmarka flere somre. Styrketrening og kondisjon fikk han ved å flytte tunge bører med egen muskelkraft i ulendt terreng. Få var mer ryggsterke enn Pål Tyldum.
Vi tar også med en uttalelse fra dobbelt-vinner Harald Grønningen når han minnes Ski-NM i Skorovass 1967, 40 år etter: ”Jeg husker at Pål var en stillferdig og beskjeden kar, slik som mange av oss var på den tida. Han skulle reist ut, trent og konkurrert mye tidligere enn han gjorde. Hadde han fått trene under bedre forhold hadde han kommet raskere til topps enn det han gjorde”
Det må her legges til at Pål var 25 år under Skorovas-NM 1967.
Pål Tyldum var så visst ikke ferdig som skiløper etter sesongen 1968. I VM 1970 ble han nr 5 på 15km, drøyt 12 sek fra medalje, nr 4 på 30 km, drøyt 6 sek fra medalje. På stafetten ble det 4.plass for Norge, og han avsluttet dette mesterskapet med 11. plass på 50km.
Det neste internasjonale mesterskapet, OL 1972 i Sapporo skulle bli Pål Tyldums store mesterskap. Det startet med sølv på 30km, fortsettelsen skulle bli bedre.
Den 10. februar la han i vei på 50km, med startnummer 40 på brystet. Som vanlig hadde Pål problemer med tempoet i innledningen av løpet. Ved passering 15km var han nede på 18. plass. Ved halvgått løp 25km var han nr 10, ved 35km nr 6 og 10km før mål var Pål nr 3. Sveitseren Werner Geeser satte skrekk i all nordboere med sin solide ledelse helt til 40 km, med ekspertene regnet med at han ville sprekke før eller siden. De fikk rett.
Få beskjeder har vel gitt Pål Tyldum slik inspirasjon og krefter som da han 5km før mål fikk vite at han hadde en nordmann, Magne Myrmo å kjempe med når det gjaldt gullmedaljen. Han hadde også gått et usedvanlig velberegnet og sikkert løp. I mål skilte det 15 sek i Påls favør, en av de virkelige store dager i trøndersk skisport. Nevnes må også at Reidar Hjermstad gikk inn til 4. plass, bare 14 sek etter Vedenin.
Den gang i 1972 var det bare Thorleif Haug og Ole Ellefsæter av nordmenn som hadde klart bragden å vinne 50km i Olympisk Leker. Det forteller hvor stor prestasjon Pål Tyldums seier i Sapporo var.
Lekene i Sapporo ble avsluttet med 4x10 km stafett og sølvmedalje. Johs Harviken ble sendt ut på siste etappe med 59 sek forsprang til Sovjet, etter meget gode løp av Brå, Tyldum og Formo. Det er ikke til å legge skjul på at skuffelsen var stor da det viste seg at dette ikke var stor nok ledelse på Vedenin denne dagen. Når i tillegg Harviken, som allerede fra start nok var vel mye preget av stundens alvor, klarte å sette staven mellom skiene og så falle på slettene inn mot mål, lå veien åpen for Sovjet og Vedenin som feide i mål 10 sek før Norge. Når sant skal sies var stafetten tapt før det berømte fallet. Et apropos er for øvrig at disse 10 sek var det nærmeste Oddvar Brå kom en olympisk gullmedalje. Med dette var et fantastisk mesterskap over for Pål Tyldum. Det er vel en smakssak hva som rangerer høyest: Vedenin med plassifrene 1-3-1 eller Pål sine 2-1-2.
Pål er også en stor NM løper, ennå i dag er han blant topp ti på adelskalenderen der plasseringer blant de 6 beste teller. For Pål fordeler antall ganger på plassene 1 til 6 seg slik: 7-5-2-1-2-3 noe som gir 92p etter olympisk poengberegning. For 5 av de 7 NM-seirene ble han belønnet med kongepokalen, noe som er en ganske unik uttelling. Den siste seiren på 50km i 1972 var muligens den han fikk slite mest for. På rein vilje og med krampe i begge beina de siste 15km slet han seg inn til seier på vårføre i Teveldalen i Meråker. En ganske utrolig prestasjon at han kom i mål, og det forteller også noe om viljemennesket Pål Tyldum. Serien OL ,Holmenkollen og NM på 5-mila har ennå ingen kopiert.
I en slik oppsummering hører selvfølgelig også Lahti og Holmenkollen med. De nordiske storrennene var det knyttet stor prestisje til, særlig før WorldCup ble innført på 70-tallet. Pål har 2 seire i Lahti, 15km i 1968 og 50 km i 1971. Han fikk Salpausselkemedaljen (Lahtimedaljen) etter sin andre seier i 1971. Seieren i 1971 er enestående i sin tid. For første gang skulle 50km fellesstart prøves ut i internasjonal sammenheng. Det var imponerende da Pål etter hvert fikk opp dampen og bare dro fra de andre. I mål var han 1,5min foran, noe som er utklassing i fellesstart. Pål Tyldum har også 2 andreplasser og en tredjeplass fra Lahti.
I Nordmarka og Holmenkollen trivdes bomsterke Pål Tyldum. Hans beste plasseringer der er som følger: Seier på 50km i 1969 og 1972, nr 2 i 1968 og 1970, nr 3 i 1973. På 15km var han nr 2 i 1968, 1969, 1973 og nr 4 i 1970 og 1972 og nr 5 i 1974. Med andre ord 11 ganger blant de fem beste i perioden 1968-1974! Han fikk Holmenkollmedaljen i 1970.
En liten situasjonsrapport fra 50km i 1969. Johs Harviken og Magne Myrmo sloss til å begynne med i teten, med Pål i en naturlig avventende posisjon, ikke lenger bak teten enn han hadde kontroll. Etter 35km var det fortsatt ett minutt å ta igjen. Stormota fra Aurtjernbekken til Frønsvollen skulle avgjøre på ny. Fra 40 til 45 km brukte Pål tiden 21.03, Myrmo 22.09 og Harviken 22.14. Rennet var avgjort, med tre nordmenn på de første plassene.
I 1972 avgjorde han også Kollen-femtien på den siste harde mila, etter at Magne Myrmo hadde ledet etter 35km. Pål vant med 47sek margin til svensken Lars Arne Bølling. Med denne seieren gjorde han en bedrift som bare Thorleif Haug hadde gjort før ham i 1924 og Ole Stenen i 1931, altså seier på 50km i OL/VM og Holmenkollen på samme år. I 2007 er de fire mann som har klart dette, i og med at Oddbjørn Hjelmeset vant 50km både i VM i Sapporo og i Holmenkollen 14dg seinere.
I sitt siste år i den internasjonale skieliten i 1976, var det Olympiske leker i Innsbruck/Seefeld som fristet namdalingen. Pål kvalifiserte seg med god margin, og resultatet ble en ny sølvmedalje på 4x10km stafett, der han denne gangen gikk 1.etappe, og en meget respektabel 7.plass på 50km. På 15km ble han nr 20. 1976 var Pål Tyldums siste år med toppsatsing på langrenn, og dermed var en glitrende skikarriere over. Sin vane tro avsluttet han sesongen med å vinne Flyktningerennet mellom Nordli og Geddede i Sverige. Det var 5. gangen veteranen fra Høylandet vant dette rennet i skarp konkurranse med norske og svenske toppløpere.
Det var først og fremst stabiliteten og robustheten som kjennetegnet skiløperen Pål Tyldum. Han hadde i sine toppår evnen til gjennom hele sesongen å holde en god og jevn form, gjorde nesten aldri et dårlig løp etter at han kom opp i toppen i 1968. Uansett føre og løypeprofiler var han med og kjempet om seieren. Med god grunn ble han ofte omtalt som et helt landslag alene. Pål Tyldum er en av de største skiløperne Norge har fostret i moderne tid.
SKIKARRIERE
NM 15 km 30 km 50 km Stafett
1963 Birkenes/Lørenskog nr 9 Garden I
(Storli,Tyldum,Ingebrigtsli)
1967 Skorovatn/Mo nr 8 nr 6 nr 6
(J,Tyldum,S.Tyldum,P.Tyldum
1968 Bærum/Hønefoss nr 6 nr 2 nr 1 nr 6
(J.Tyldum,S.Tyldum,P.Tyldum
1969 Gjøvik/Alvdal nr 1 nr 2
1970 Trondheim/Meldal nr 6 nr 2 nr 1
1971 Fåberg/Lillehammer nr 1 nr 3 nr 2
1972 Tydal/Meråker nr 5 nr 1 nr 1 nr 5
(P.Tyldum,S.Tyldum,Sandstad)
1973 Fåberg/Lillehammer nr 1 nr 4 nr 2 nr 3
(S.Tyldum,Sandstad,P.Tyldum)
1974 Selbu/Sørreisa nr 7 nr 5 nr 7 nr 4
(G.Tyldum,Sandstad,P.Tyldum)
NM 15km 30km 50km Stafett
1975 Heddal/Flatebygd(Evje) nr 18 nr 9 nr 14
1976 Surnadal/Oppdal nr 3 nr 9
Lahti – Salpausselkespelen
1968: 15 km nr 1
1969: 15 km nr 5 50 km nr 4
1970: 15 km nr 4 50 km nr 3
1971: 15 km nr 2 50 km nr 1 (Fellesstart)
1972: 15 km nr 7 50 km nr 5
1973: 15 km nr 4 50 km nr 6
1974: 15 km nr 5 50 km nr 2
Falun – Svenska Skidspelen
1969: 30 km nr 3
1971: 30 km nr 8 Stafett nr 4 (Tyldum,G.Eggen,Myrmo,Martinsen)
1973: 30 km nr 8 Stafett nr 1 (Myrmo,Tyldum,Formo,Brå) PRØVE-VM
1976: 30 km nr 17 Stafett nr 3 (Sagstuen,Tyldum,Martinsen,Formo)
Holmenkollen
15 km 50 km
1967 nr 19
1968 nr 2 nr 2
1969 nr 2 nr 1
1970 nr 4 nr 2
1971 nr 7 brøt
1972 nr 4 nr 1
1973 nr 2 nr 3
1974 nr 5 nr 12
1976 nr 10
VM – Verdensmesterskap
1970 Vysoke Tatry
15 km nr 5
30 km nr 4
50 km nr 11
Stafett nr 4 (Martinsen,Grønningen,Tyldum,Steineide)
1974 Falun
30 km nr 21
50 km brøt
OL – Olympiske leker
1968 GRENOBLE
15 km: nr 7
50 km: nr 4
Stafett nr 1 (Martinsen,Tyldum,Grønningen,Ellefsæter) Olympisk mester!
1972 SAPPORO
30 km: nr 2
50 km: nr 1 Olympisk mester!
Stafett nr 2 (Brå,Formo,Tyldum,Harviken)
1976 INNSBRUCK
15 km: nr 20
50 km: nr 7
Stafett nr 2 (Tyldum,Sagstuen,Formo,Martinsen)
For øvrig:
Pål Tyldum har en rekke gode plasseringer i nasjonale og internasjonale renn i
perioden 1967-76. Her følger en del av dem, sortert etter årstall:
1967:
Nr 1 Uglarennet,Trondheim15km (som første nordtrønder)
1968:
Monolittrennet nr 1, Vejaloppet 12,5km nr 8, Svanstein 10km nr 10
Stafett Teby nr2 (Martinsen,Tyldum,Grønningen,Ellefsæter)
1969:
Monolittrennet nr 3, Vejaloppet 12,5km nr 4, Maihaugrennet 10km nr 4, Svanstein nr 10
Internasjonalt renn Castelrotto: 30 km nr 8 – 15 km nr 8
Folgarido: Stafett NorgeII nr 2 (Tyldum,Eggen,Steineide)
Flyktningerennet nr 1
1970:
Maihaugrennet 10km nr 1, Hulåloppet 15 km nr 1, Vejaloppet 12,5 km nr 3,
Østersundsspelen: 30 km nr 5, Stafett nr 1 (Martinsen,Lundemo,Brå,Tyldum)
Hammerdalsloppet 40 km nr 3, Kirunaspelen 15 km nr 7 og 30 km nr 6
Flyktningerennet nr 1
1971:
Monolittrennet nr 1, Åsarnaspelen 25 km nr 3 – Stafett nr 1 (Myrmo,Grønningen,Tyldum),
7-mila (S) nr 3, Hammerdalsloppet 36 km nr 3, Oberhof 30 km nr 2 – 15 km nr 1
Flyktningerennet nr 1
1972:
Monolittrennet nr 2, Nybygdrennet 40 km nr 1, Delsborundan 20 km nr 1, Arosarundan 10 km nr 1, Kirunaspelen 15 km nr 2 – 30 km nr 4
1973:
Monolittrennet nr 1, Vejaloppet 12,5 km nr 6, BUL-jubileumsrenn 25 km nr 3,
Les Brassus 15km nr 5, Reit im Winkel 15 km nr 9 – Stafett NOR nr 2 (Brå,Tyldum,Myrmo),
Castelrotto (Pejo): 30 km nr 9 – Stafett nr 3 (Myrmo,Tyldum,Martinsen)
1 napp i Generalstabens pokal (3-mila i NM) sammen med Svein Tyldum og Jardar Sandstad
1974:
Big Sky,Montana 30 km nr 1 – 22 km nr 2, Kirunaspelen 15 km nr 5
World Cup (uoffisiell) 63poeng; totalt nr 10
1975:
Flyktningerennet nr 1
1976:
Monolittrennet nr 5, Flyktningerennet nr 1
World Cup (uoffisiell) 46 poeng; totalt nr 22
1977:
Flyktningerennet nr 13
1978:
Flyktningerennet nr 11
UTMERKELSER
Holmenkollmedaljen 1970
Salpausselkemedaljen (Lahtis) 1971
Fearnleys Olympiske Ærespris 1972
Norges Skiforbunds Gullmerke
Olavsstatuetten 1972
5 Kongepokaler
Terje By,Lille Tømmerås 40,4760 Birkeland, 91 88 96 95, terjea-b@online.no
Tips en venn
Skriv ut